Juno

Hvordan kan du engang råd til å ende opp i disse store dilemmaer, bare fordi du kjeder deg nok til å spørre en
klassekamerat til å ta sin jomfrudom i en stor møllspist lenestol, selv om du ikke drømmer om
Komme sammen med ham?
"Juno" kan. Med og uten anførselstegn, er retten tittelen på denne flotte filmen jenta navn:
Juno McGuff - 16 år og ikke til å vippe pinnen - er filmen på (mest) godt og (ikke veldig) dårlig
Cool 16 år jente
Det er flere andre sterke prestasjoner, men den enorme talent Ellen Page i tittelrollen
brenner helt gjennom i Juno, og inn i lyse, livet glupske, men også skrubbing skeptiske
tenåring, har mange av oss forsøkte å etterligne med mindre suksess enn Juno.
Hun er virkelig tøff når hun forteller sin giggling venn, om tidsfordriv i lenestolen med den dyktige,
atletisk og veldig morsgut Bleeker og også fortelle om graviditetstest. Det
kul jente som lever sitt eget liv. Hun gjør det hun vil. Det er også det som er å snu
Historien i en annen retning.
Teenage surrogatmor
Hjemme med sin far, lillesøster og stemor, Juno annonserer at hun skal føde
baby, og gi det til et par hun fant i lokale magasinet annonser (Og det er til et par som søker en
surrogatmor med barnet gjennom en gratis magasin annonser, akkurat som det var et kjæledyr?).
Det eneste som mangler er, hvis far gidder å ta av i boligområdet og
sjekke at godt å-gjøre, men barnløs Mark og Vanessa er ikke rene dunce? Han
bestemme seg for å ta med seg etter en stund av overraskelse.
Realismen svikter noe i familien, selv ikke på praktisk solidaritet stemor.
Juno er det samme på musikk og slasher filmer bølgelengde av fremtiden adoptivforeldre far, som har sjarm, men beviser lovlig umodne. Mens Vanessa vokser fra
snerpete baby fanatisk å modnes lengsel og ansvar i overraskende tett, og veldig ekte skuespill
av Jennifer Garner.
Godt balansert ytelse
Bleeker vokse med den jobben gjennom filmen, og sammen med Juno familie - gjeninnføre disse
godt balansert ytelse over den psykologiske troverdigheten, ble starten til å sette den.
Denne filmen får en 4 av meg

Et Hultrende Dikt

Vinterdiktet
vinteren kom hylende inn i byen midt i november.
Den bar skøytene over skulderen
Og køllene i neven.
Føttene etterlot seg store avtrykk i den myke snøen.
Ikke alle bar klær
Mange sto nakne der
Var da temmelig kjølig
jaha

av:Mina Røisaland, June Bjørnlid men ikke sist Nikolai Norr

Vinter dikt

Vi fikk i oppgave å skrive dikt, og dette er det min gruppe kom fram til:

Vinteren ligger som et hvitt teppe

Snøen daler over nakne trær

Barna er kledd i varme klær

De lange mørke dagene kommer

Nå er vi langt unna sommer

Isen glitrer i måneskinn

Nå ringes julen inn

Vinterens stemning står av stillegående trafikk

Vi møter varme og kjære blikk

Vi kjenner en bitende kulde

Vi ser småbarna tulle

Vi leker vi og måker snø

Barna står i kø

Vi står på skøyter, bany og aker

Og gleder oss til mors julekaker

Vinteren handler rett og slett om

kakao og snøkrystaller som

Familie, hyttetur, ferie og venner

gjør vinteren til den gleden vi kjenner

Av: Mina Røisland, Caroline Høgheim, Ragnhild Sand, Nikolai Norr

Flammen og Citronen

Litt lenger og tregere enn Max Manus men Bedre

Orginaltittel: Flammen og Citronen
Regissør: Ole Christian Madsen
Aldersgrense: 15 år
Produksjonsår: 2008
Spilletid: 133 minutter
Nasjonalitet: Dansk
Sjanger: Krim, drama, thriller, spenning
Hovedskuespillere: Thure Lindhardt og Mads Mikkelsen

Handlingen er basert på ekte hendelse og oppdiktning som foregår i Danmark under 2. verdenskrig. To menn under kodenavnene "Flammen" og "sitronen" kjemper som frihetskjempere i København mot tyskerne. De har fått jobben om å drepe danske borgere som hjelper nazistene i deres fremmarsj. Stemplet som store heltemodige frihetskjempere blekner da de selv finner ut at de har blitt lurt. I stedet for å være helter viser det seg at de er mer som mordere med feil bytte. Det viser seg at de er som små brikker i det store nettverket av skitt og bedrageri og ikke alt var slik som det utga seg for å være.

Regissøren Ole Christan Madsen får frem flere tydelige budskap i filmen. Blant annet tillit, det var umulig å stole på noen under krigen. Selv din nærmeste kunne bedra deg for å overleve. En annen ting som kommer tydelig frem i filmen er at det var tydelig at ikke bare danskene slet og hadde det vondt. For det var mennesker som slet på begge sider av skuddlinjen.

Thure Lindhardt og Mads Mikkelsen viser utrolig skuespillepresentasjoner og man kan virkelig føle frykten og kjenne spenningen gjennom hele filmen. Personlig syns jeg at de passet veldig bra til rollene sine og det var ikke mange dødpunkt gjennom filmen. Det at filmen er basert på mye fakta gjør at seeren også lærer på en enkel måte hvor grusomt det faktisk var.

Handlingen syns jeg personlig var litt vell langtekkelig og til tider var scenene unødvendig lange. Men plottet var bra og overraskende avsløringer viser seg mot slutten. Helhetlig likte jeg filmen, mye vold og noen veldig sterke scener, men ellers likte jeg oppbyggingen av filmen og rollen til hovedpersonene. Filmen viser også at ikke heltene i filmen alltid trenger å gjøre det riktige og regissøren får veldig frem tydelig menneskelige trekk ved feil og psykiske tanker hovedpersonene har.

Men selvom jeg ikke syns det var den beste filmen jeg har sett vil absolutt anbefale filmen for det!
Jeg tror den vil passe spesielt godt til krigs og historie interesserte. Filmen får en 5 av meg!!!

Norsk og Meg

Jeg er ikke spesielt glad i skolen, men jeg vet det er nødvendig. Mitt forhold til norsk er helt greit. Jeg har dystleksi som ikke akkurat gjør det enklere. Men siden Norsk er vårt morsmål får vi større krav til å få bedre karakterer. Det blir vanskeligere pga dystleksien, men snakke er noe man gjør hele tiden. Når man snakker tenker man ikke over hvordan man skal uttale seg, det bare kommer av seg selv. Jeg synes synd på de andre som må lære nynorsk, jeg synes det er veldig unødvendig. Det høres litt fint ut, men jeg skjønner ikke hvorfor de skal lære det.

Sangtekst med mening

Denne uka skal vi ha om sangtekster. Jeg har da valgt sangen The climb - Miley Cyrus. Her er teksten:



I can almost see it
That dream I'm dreaming but
There's a voice inside my head sayin,
You'll never reach it,
Every step I'm taking,
Every move I make feels
Lost with no direction
My faith is shaking but I
Got to keep trying
Got to keep my head held high

There's always going to be another mountain
I'm always going to want to make it move
Always going to be an uphill battle,
Sometimes you going to have to lose,
Ain't about how fast I get there,
Ain't about what?s waiting on the other side
It's the climb

The struggles I'm facing,
The chances I'm taking
Sometimes they knock me down but
No I'm not breaking
I may not know it
But these are the moments that
I'm going to remember most yeah
Just got to keep going
And I,
I got to be strong
Just keep pushing on, cause

There's always going to be another mountain
I'm always going to want to make it move
Always going to be an uphill battle,
Sometimes I'm going to have to lose,
Ain't about how fast I get there,
Ain't about what's waiting on the other side
It's the climb

There's always going to be another mountain
I'm always going to want to make it move
Always going to be an uphill battle,
Sometimes you going to have to lose,
Ain't about how fast I get there,
Ain't about what's waiting on the other side
It's the climb

Keep on moving
Keep climbing
Keep the faith baby
It's all about
It's all about
The climb
Keep the faith
Keep your faith

Den handler om at man må alltid klatre etter sine egne drømmer, og man må ta seg tid til å oppfylle sine største livsmål. Man må tro på seg selv. Denne sangen får meg til å tenke på hva jeg egentlig vil gjøre med livet.
Den formidler håp og glede, men samtidig litt sorg. Man må ikke ha noen spesiell forutsetning for å kunne forstå meningen i denne teksten. Gjennom nesten hele sangen er det annenhverlinje rim, mens refrenget har ikke noe rim.
Musikken er rolig men bygger seg opp, i likhet med teksten. Akkurat når teksten bryter ut kommer det en raskere rytme i musikken. Det ligger ingen samfunnskritikk spesielt i teksten, mest om enkeltpersoner selv. Det er indirekte samfunnskritikk i at det er mange kamper man må kjempe selv i vårt samfunn.

Bokanmeldelse - Harry Potter

Norsk tittel: Harry Potter Og De Vises Stein

Originalens tittel: Harry Potter and the Philosofer’s Stone

Forfatter: J.K. Rowling

Forlag: DAMM & SØN AS.

Utgivingsår: 2000

I denne boka tar forfatteren deg med på en morsom, og spennende reise inn i en fantasiverden hvor vi får vi møte en gutt som heter Harry Potter. Han bor hos herr og fru Dumbling, altså sin onkel Wiktor og tante Petunia. Sammen med dem bor også hans ondskapsfulle fetter Dudleif som har to rom, - et ekstra til alle lekene sine. Harry bor under et kott og har ikke feiret bursdagen sin på 11 år.

Men alt dette endrer seg når ei ugle leverer et mystisk brev med innbydelse til et utrolig sted som Harry aldri vil glemme. Han drar til en trollmannsskole som er av en annen verden. Denne skolen heter Galtvort. Her finner han ut at hans foreldre ble myrdet av den onde trollmannen Voldemort, og ikke i en bilulykke som onkelen og tanten hans hadde fortalt. Dette er også grunnen til at han har et sikksakkarr i panna. Når Harry var liten fikk han et møte med voldemort og er nemlig den eneste som har overlevd dette. Her møter han nye venner og han møter tøffe utfordringer. Han treffer Gygrid som er skogvokter og han blir en god venn av Harry, og han for spille rumpeldunk.

Dette er et spill der man sitter på sopelim (flyvende kost) og jakter på en slags ball. Hele boka er basert på de vises stein. Den som får tak i denne steinen blir udødelig. Voldemort prøver desperat og få tak i denne steinen etter at han helt har mistet kreftene sine. Han drikker engjørningsblod i skogen for å overleve og for å bli sterkere. De vises stein blir gjemt på skolen, og bare to stykker vet hvor den er, rektoren Professor Humlesnurr og Krengle (en lærer på skolen). Voldemort har ingen egen kropp, men ansiktet hans er plassert i bakhodet på Krengle som går rundt med en turban på hodet.

Harry og vennene hans, Hermine og Ronny, kommer seg til de vises stein. Etter de kommer også Krengle og Voldemort. Harry Potter overvinner til slutt Voldemort og blir skolens helt. De vises stein blir til slutt ødelagt fordi Humlesnurr og de andre lærerne mener den er for mektig. Jeg tror forfatteren vil at man skal ha gledet seg over boka. Og hun vil prøve å få frem at det gode seirer til slutt. Kanskje også vil hun sette fantasien i gang hos mange…

Jeg synes forfatteren av denne boka skriver levende, morsomt og underholdende. Jeg personlig vil anbefale denne boka, ikke bare for barn men også for voksne. Jeg tror også voksne kan trenge litt fantasi i den grå hverdagen. Denne boka er veldig bra, spesielt fordi den aldri ble kjedelig. Så fort man har begynt å lese klarer man nesten ikke rive seg løs.